Uten rettferdighet, ingen fred! Noen tanker fra Knus Krigsmaskinen! om «fred»

Written by

in

Norge legger stor vekt på sitt omdømme som en «fredsnasjon», og et av de tydeligste symbolene på dette er Nobels fredspris, hvis vinnere ble kunngjort fredag 9. oktober 2026.

Men mens den norske staten snakker om fred med den ene siden av munnen, tillater den samtidig at selskaper som Nammo og Kongsberg Gruppen tjener penger på krig og folkemord. Staten planlegger også å bygge Europas største fabrikk for militære sprengstoffer i Hurummarka, og finansierer selskapet bak dette, Chemring Nobel, med nesten 390 millioner kroner i offentlige midler i løpet av 2026 og 2027. Chemring Nobel produserer sprengstoff som er avgjørende for den amerikanske, tyske og israelske militærindustrien, inkludert folkemordet i Palestina, og ved å støtte dem utvider den norske staten militariseringen for enhver pris.

Hvor ironisk at både Chemring Nobel og fredsprisen kan spores tilbake til den samme Alfred Nobel, oppfinneren av dynamitt, som opprettet denne prisen for å vaske blodet av hendene sine.

Men hva betyr egentlig fred hvis norske selskaper produserer avgjørende komponenter til bomber, jagerfly og raketter som brukes mot Gaza, Venezuela og Iran? Hvis Norge som nasjonalstat er bygget på den pågående koloniseringen av Sápmi? Hvis det statseide Statkraft tjener på koloniseringen av urfolksområder i Latin-Amerika gjennom utbygging av vannkraft? Hvis Equinor driver virksomhet og utvinner ressurser i nesten 30 land?

Hvis vi åpner øynene, forstår vi at fred er et begrep oppfunnet og opprettholdt av makthaverne utelukkende for å bevare sin makt. Sett med de undertrykte folks øyne kan fred ikke eksistere før det er rettferdighet. I undertrykkernes fortelling er fred når undertrykkelsen ikke blir konfrontert og alt er «i orden». Motstand, derimot, blir fremstilt som voldelig og ekstremistisk, selv om dette bruddet er nødvendig for frigjøring.

Den norske statens forsøk på å opprettholde sitt image som en fredsnasjon, samtidig som den aktivt bidrar til og tjener på krig, kolonisering og folkemord, er ikke noe annet enn en farse, ment å blende oss for den virkeligheten at krigsindustrien snart vil være Norges nest største næring etter olje og gass. I denne sammenhengen blir Nobels fredspris ikke noe annet enn en avledning og et symbol på norsk hykleri.

Men enda verre enn å være en ren avledning blir selve fredsprisen et redskap for krig og dominans ved å gi legitimitet til mektige politiske skikkelser. Bare i fjor vant en høyreekstrem kuppleder, finansiert av den amerikanske regjeringen, fredsprisen og forsøkte å gi den videre til Trump. Tildelingen av fredsprisen til Machado ga hennes politikk offentlig legitimitet, noe som la det nødvendige grunnlaget for at USA kunne bruke F-35-jagerfly (delvis produsert i Norge) under kuppet.

Bak kulissene ser vi også at Oslo-diplomatene Terje Rød Larsen (også leder av International Peace Institute) og Mona Juul tilhørte den korrupte Epstein-kretsen. Torbjørn Jagland, tidligere statsminister i Norge og leder av Nobelkomiteen, opprettholdt også et nært forhold til Epstein i åtte år. Den etnonasjonalistiske Asle Toje, nestleder i den norske Nobelkomiteen, er medlem av den svenske høyreekstreme tenketanken Oikos, som anonymt sponset det nazistgrunnlagte partiet Sverigedemokraterna med 5 millioner SEK og fortsatt finansierer partiet. Toje har også vært en tilhenger av identitærbevegelsen i Europa.

Fredsprisen og produksjonen av våpen eller sprengstoff er deler av det samme (vestlige) militær-industrielle komplekset og dets agenda om global dominans og kontroll over mennesker, land og ressurser.

Selv om årets vinner kan betraktes som en (mer) legitim mottaker av fredsprisen, må selve Nobels fredspris-institusjonen forstås for det den er: en avledning fra det alle stater opprettholder og forsterker, nemlig voldelige grenser, ressurskriger og folkemord. Gjennom denne mekanismen blir Nobels fredspris et våpen i seg selv.

Kom til skogen nå for å kjempe for en mer rettferdig verden, en verden uten krigsfabrikker og folkemordindustrier, som ingen (freds)stat noensinne vil avvikle av egen vilje.

Knus krigsmaskinen! Knus fredsprisen!