:

Brev til Lena Conradi

Kjære venner av Avgrunnsdalen,

Som dere kanskje vet, ble rivningen av huset godkjent, men sammen legger vi press på rivningsfirmaene for at de skal trekke seg fra kontraktene. Men la oss gå et skritt videre.

Vi skrev et brev direkte til Lene Conradi. La oss sende henne så mange brev som mulig! Nedenfor finner du to forskjellige utkast til tekster du kan sende til henne. Velg den du liker best, eller skriv en selv.

I tillegg er det nå startet en underskriftskampanje for å samle så mange som mulig som er imot rivingen, for å vise hvor mange stemmer vi er!

Skriv under på underskriftskampanjen, send et brev og kom på møtet i morgen kl. 16.00 i AFS for å diskutere hvordan vi kan gå videre med saken.

Kjærlighet og raseri,

Knusis


Kjære Asker kommune,

Etter å ha kommet til enighet med brannvesenet i Asker om å finne en inspeksjonsdato for den kommende uken, har aktivistene i Avgrunnsdalen fått beskjed om kommunens riveplaner. Huset skal ikke rives fordi det er nødvendig, men fordi kommunen ønsker å fjerne aktivistene. Hvordan henger det ellers sammen at kommunen først hevder at de ønsker å ivareta aktivistenes og andres sikkerhet når det gjelder brannsikkerhet, for så å bestemme seg for å rive huset uten verken vurdering eller offentlig begrunnelse?

Motstanden mot våpenfabrikken er mangfoldig, og huset er et viktig symbol for å beskytte skogen, fjorden og arbeidet for fredelige løsninger.

Det aktivistene har oppnådd gjennom engasjement og samhold i Avgrunnsdalen er svært viktig og representerer en stor del av lokalbefolkningen, samt et bredere, sterkt internasjonalt ønske der folk ser at det er livsnødvendig å ta vare på naturen, som befinner seg i en av våre eksistensielle kriser.

Sivil ulydighet er dessuten en ikke-voldelig, demokratibevarende og bredt akseptert protestform i Norge. Vi mener kommunen ikke viser respekt for denne viktige praksisen.

Delegasjonsreglementet til Asker kommune sier: «8.4 Kommunedirektørens myndighet etter plan- og bygningsloven

Kommunedirektøren har myndighet til å treffe enkeltvedtak i henhold til plan- og bygningsloven i enkeltsaker som ikke er av prinsipiell betydning, så lenge det ikke fremgår av lov eller vedtak at kommunestyret selv skal treffe vedtak i saken, eller kommunestyret har vedtatt å delegere myndigheten til et annet organ.»

Rivetillatelsen i denne spesielle saken er helt klart av prinsipiell betydning. Kommunedirektøren bør derfor ikke kunne treffe vedtak i saken. Som et minimumskrav bør kommunedirektøren oppgi en grunn til at kommunen søker om riving av bygget.

Saken reiser spørsmål langt utover de rent bygningstekniske forholdene. Den berører blant annet kommunens håndtering av demokratisk protest, ytringsfrihet, tilliten til kommunen, kommunens rolle som både eier og offentlig myndighet, og forholdet mellom administrativ eiendomsforvaltning og politisk styring. Det er uhørt å skulle gå til det irreversible skrittet å rive, før det er tatt endelig stilling til fremtidig bruk av området.

Vi ønsker også at Stener Sørensen AS viser ansvar og avstår fra å ødelegge dette symbolet på motstand som har til hensikt å verne Hurummarka – uten at det engang foreligger en offisiell begrunnelse for dette.

Videre stiller vi følgende spørsmål:

  • Hvordan kan et kommunestyre, som hevder å være bærekraftig, rive et fullt funksjonelt hus som takket være aktivistenes innsats har blitt et positivt samlingspunkt for publikum, skole- og universitetsutflukter og andre sosiale arrangementer?
  • Hvilken verdi har argumentet om å forsvare demokratiet med stadig mer eksplosiver, når det er slik kommunen behandler en legitim protest?

Et annet eksempel på kommunens inkonsekvens er kravet de stilte til sine tidligere leietakere om å beskytte det kulturelt verdifulle maleriet av den lokale maleren Rolf Røskestad (1962), som de nå er villige til å ødelegge i stillhet. Dette viser et sitat fra forrige leiekontrakt utstedt av kommunen: «Veggene i hovedhuset er malt av en lokal kunstner, direkte på veggen, og ivaretas etter beste evne. Det samme gjelder peisen i hovedhuset».

Gitt hvordan den demokratiske protesten fra aktivistene blir håndtert av kommunen, oppfordrer vi alle innbyggere til å være årvåkne og frittalende i alle kommende skritt for å muliggjøre Chemrings nye våpenfabrikk i verneverdig naturskog, som vil frata folk viktige friluftsområder og føre til alvorlig forurensning av luft, jord og vann. Selv Statsforvalteren uttrykker bekymring for risikoen forbundet med å bruke kaia på Tofte som utskipningskai, på grunn av nærheten til tettbygde områder.

Okkupantene fra Knus Krigsmaskinen holder motet oppe og vil fortsette sin kamp for Hurum. Vi som signerer dette oppropet støtter dem helhjertet. Vi ønsker en verden der fremtidige generasjoner, i stedet for å drukne i en stadig mer fryktdrevet, kaotisk, egosentrisk og krigshissende verden, kan leve i trygghet, med verdier som fellesska

Kjære Conradi,

Jeg lurer på om du har hørt om vedtaket om å rive huset i Rødbyveien 43, like i nærheten av der du bor.

Jeg lurer på om du, da du valgte å ta denne jobben, trodde at du kunne bidra til en forandring i denne kaotiske verden.

Jeg lurer på om du tenker på de døende menneskene i Iran og Palestina.

Jeg lurer på om du også føler ubalansen i denne verden, og med den kunnskapen, valget om å ta stilling, fordi hvert standpunkt vi inntar endrer vektforholdet og endrer fremtiden.

Jeg lurer på om du drar på ferie nordover og ser hogstområdene i Sápmi, de døde trærne som skal holde fabrikkene i gang.

Jeg lurer på om du ser fuglene som flyr over huset ditt, fuglene som hekker i Hurummarka.

Jeg lurer på om du kjører gjennom Oslofjordtunnelen og tenker på vannet som omgir deg, forgiftet av Chemring Nobel.

Jeg lurer på om du ser sammenhengene.

Jeg lurer på om du ser øynene dine i speilet og bestemmer deg for hva du skal gjøre.

Jeg lurer på hvor mye mer gru, hvor mange flere trær som må falle, hvor mye mer drap som må skje, før dere bestemmer dere for å stoppe byggingen av denne fabrikken.

Hvor ofte står vi overfor et valg i livet vårt som handler om liv og død for levende vesener? Hvor ofte mottar du e-poster med spørsmålet: «Hvordan vil morgendagen vår se ut?»

Jeg lurer på.

Jeg håper du kan følge hjertet ditt, se opp mot himmelen og ta den riktige avgjørelsen.

Jeg vil avslutte med et kjent ordtak: «Først når det siste treet er hugget ned, den siste fisken er fanget og den siste elven er forgiftet, først da vil vi innse at man ikke kan spise penger.»

Kjære Conradi,

God appetitt.

Jeg lurer på om det er penger eller mat som er ekte.