I går, 7. oktober, deltok vi i solidaritetsdemonstrasjonen for Palestina arrangert av Solidaritetsnettverket i Oslo.
Dagene frem til demonstrasjonen i Oslo var preget av kraftige byråkratiske og retoriske angrep på arrangørene, noe som førte til at flere grupper trakk seg ved å offentlig diskreditere arrangørene og de gjenværende deltakerne.
Vi ser på denne dynamikken som en ettergivelse overfor en smekampanje som ikke minst støttes av den israelske ambassaden, som oppfordret Oslo kommune til å forby demonstrasjonen. Denne smekampanjen har som mål å splitte, forvirre og avlede oss fra å se det som ligger rett foran øynene våre: at folkemordet starter her og må bekjempes her.
Les appellen vår for mer kontekst og for å forstå vårt standpunkt:
Kjære venner og kamerater,
Vi er takknemlige for muligheten til å dele med dere alle i dag om vår kamp, som i sin natur er en kamp i solidaritet med den palestinske motstandsbevegelsen.
For de som ikke vet det, er Knus Krigsmaskinen en autonom gruppe som forsvarer Hurummarka mot Forsvarsdepartementets og Chemring Nobels planer om å bygge Europas største fabrikk for militære sprengstoffer, som skal forsyne det amerikanske, tyske og israelske militæret med viktige komponenter. Vi holder til i en skogsdal som heter Avgrunnsdalen og bor i en forlatt hytte, trehytter og et gammelt tårn.
Vi ble ikke overrasket over å høre om kontroversene som media forsøkte å skape rundt denne demonstrasjonen. Terrorismebegrepet brukes ofte for å diskreditere motstanden, samtidig som det legitimerer kolonistaten. Medias presskampanje kommer ikke fra et sted preget av sympati med de israelske sivile. Slike diskusjoner tjener snarere bare til å avlede oppmerksomheten, skape forvirring og undergrave bevegelsen.
De retoriske og byråkratiske angrepene på denne demonstrasjonen kan ses som en del av en økende undertrykkelse mot den voksende Palestina-bevegelsen. Stadig flere forstår at denne kampen kan og må føres her, mot den norske staten og selskaper som er medskyldige i folkemordet. Dette er verdt å beskytte. Derfor er det viktig for oss her i dag å vise vår motstand og standhaftighet, å stå sammen i solidaritet med Palestina og ikke la fienden vår distrahere oss, splitte oss eller bringe oss til taushet. I stedet for å anklage hverandre på grunnlag av moralske krav, må vi fokusere på det faktum at krig, folkemord og kolonialisme skapes og gir profitt her, og at det er dette vi må angripe, ikke hverandre.
Et av de tydeligste eksemplene på et slikt selskap er Chemring Nobel. Det er et norsk selskap, men heleid av det britiske Chemring Group PLC og finansiert av amerikanske investorer. 90 % av Chemring Nobels produksjon eksporteres til utlandet – hovedsakelig til den amerikanske våpenindustrien gjennom selskaper som Lockheed Martin, Northrop Grumman og Space X, og derfra direkte til Israel. I fjor inngikk Chemring og Nammo en tolvårig avtale med det tyske selskapet Diehl Defence om levering av ammunisjon til det tyske militæret. Diehl samarbeider på sin side tett med den israelske våpenindustrien. Chemring Nobel har monopol på det europeiske markedet for mange av sine produkter, noe som gjør den nye fabrikken i Hurummarka til et sentralt mål i kampen mot eskalerende kriger, folkemord og imperialisme.
Vi ønsker også å understreke begrensningene ved liberal aktivisme. Historien viser at det ikke er nok å følge statens regler for protest for å rive ned strukturene som dominerer, utnytter og utrydder. Det er på tide å innse at vi ikke kan rive ned herrens hus med herrens verktøy.
Vår styrke ligger ikke i å kreve endringer fra makthaverne, men i selvorganiserte kamper som er forankret i etableringen av nye relasjoner til land og mennesker. Vi advarer også mot falske løfter om at systemet kan reformeres, eller at en autoritær, opplyst leder kan føre oss til rettferdighet, frigjøring, en verden uten folkemord eller et klasseløst samfunn. For å få slutt på folkemordet må vi iverksette direkte aksjoner for å ødelegge strukturene som nærer det, og vi må bygge opp en ny verden fra asken, en verden basert på gjensidig hjelp og ekte solidaritet.
I stedet for å synke ned i apati og håpløshet, finner vi dyp mening i det kjærlige fellesskapet som kjemper sammen i og rundt Avgrunnsdalen for den bedre verdenen vi vet er mulig. La oss stå side om side i denne kampen.
Ned med alle stater og deres blodige kriger!
Knus Krigsmaskinen!

