Denne teksten ble opprinnelig publisert på Rupture Press. Du finner en utskriftsvennlig versjon her eller på vår side med mobiliseringsmateriale, sammen med andre publikasjoner fra oss.
Knus Krigsmaskinen! («Knus krigsmaskinen!») er navnet på den nye skogokkupasjonen i Hurummarka i Sør-Norge. AFS står for Aktivt Forsvart Sone og refererer til Avgrunnsdalen, som skogsboerne forsvarer mot byggingen av en ny militær sprengstofffabrikk. For litt bakgrunnsinformasjon, les «Et brev fra avgrunnen: Skogokkupasjonen i Sør-Norge feirer to måneders kamp mot staten, militæret og deres verden».
Helt siden vi flyttet inn i den forlatte militærbrakken i Avgrunnsdalen 2. april for å forsvare Hurummarka mot Chemring Nobels krigsfabrikk, har Knus Krigsmaskinen! uttrykt solidaritet med samisk kamp for land og liv. For oss henger kampen mot krigsmaskinen sammen med frigjøringskampene i Sápmi, akkurat som med kampene i Palestina. Vi har uttrykt denne solidariteten først og fremst gjennom uttalelser på nettstedet vårt og ved å henge det samiske flagget på forsiden av huset. Senere gjorde vi det gjennom solidaritetsinnlegg på sosiale medier og en tale under den antirasistiske demonstrasjonen i Oslo. Helt fra starten ble alle disse handlingene ledsaget av løpende samtaler med, og anerkjennelse fra, våre samiske venner og kamerater.
Og helt siden vi ga uttrykk for denne sammenhengen (og solidariteten), har vi måttet argumentere for den. Først i våre egne kretser, der folk mener det ikke er strategisk å snakke om norsk kolonialisme, og antyder at det ikke vil gi oss nok støttespillere til å beskytte skogen sammen med oss. Deretter overfor noen lokale innbyggere som – noe som bekrefter de strategiske fryktene til noen av oss – føler seg angrepet i sin norske identitet og frykter at deres kamp for å beskytte skogen og fjorden blir feiltolket ved å knytte den til Sápmi. Selv om disse reaksjonene var å forvente, har vi i løpet av de siste ukene i økende grad møtt motstand fra enkelte samiske aktivister.
Her følger noen flere gjennomtenkte refleksjoner om hvorfor vi, til tross for all denne motstanden, insisterer på å sette kampen mot Chemring Nobel og militærindustrien, med alle dens økocidale, folkemordslignende og skinndemokratiske sider, i direkte dialog med den antikoloniale kampen for Sápmi. Disse refleksjonene springer ut av diskusjoner mellom dáza (ikke-samisk person) og samiske kamerater før og under midtsommerleiren i Avgrunnsdalen, som kulminerte i en åpen workshop på leirens siste dag med tittelen «Hva skjer i Sápmi? Kolonialisme, den «grønne» omstillingen og anarkistisk solidaritet» den 28. juni 2026. Workshopen ble initiert av noen fra Knus Krigsmaskinen! og noen av våre samiske venner, som vi er dypt takknemlige for at de tok seg helt ut til skogen og støttet oss i dette lærerike og utforskende arbeidet.
«Dette er ikke en samisk kamp»: Samiske aktivister avviser solidaritet fra Knus Krigsmaskinen!
I løpet av de siste ukene har vi mottatt flere meldinger via sosiale medier, der enkelte samiske aktivister har uttrykt bekymring for vårt solidaritetsarbeid. I denne delen gjennomgår vi kort de tre viktigste bekymringene, men uten å svare direkte på dem hver for seg. Siden disse bekymringene bygger på de samme underliggende antakelsene, svarer vi i stedet samlet på dem i den siste delen.
For det første, og viktigst av alt, anser våre kritikere at det å henge det samiske flagget på husfasaden er en tilegnelse, en handling utført uten samtykke fra et flertall av samene. Vi ble beskyldt for å «posere» med flagget for å øke oppmerksomheten rundt vår egen kamp mot Chemring. Da vi svarte at vi hadde hengt opp flagget i samråd med samiske kamerater, ble vi møtt med et tallspill der vi ble fortalt at våre samiske venner er langt færre enn de som er imot flagget på AFS-huset, og at våre venner ikke kan representere hele det samiske samfunnet.
For det andre, og knyttet til det første anklagepunktet, ble vi beskyldt for å «bevisst øke hatet mot samene» ved å rette oppmerksomheten mot samisk kamp, da dette ville føre til flere rasistiske handlinger mot samene.
For det tredje, og uten tvil som grunnlag for de tidligere argumentene, ble vi fortalt at kampen mot Chemring Nobel «ikke er en samisk kamp», ettersom den verken foregår på samiske forfedres territorier eller ledes av samer.

Kampen mot Chemring Nobel er nødvendigvis en kamp mot kolonialismen
I stedet for å reagere på denne kritikken ved å trekke tilbake vår solidaritet eller gjøre den mindre synlig, utdypet vi samtalene med våre samiske kamerater og blant oss selv i Avgrunnsdalen. Disse samtalene, inkludert den ovennevnte workshopen på vår midtsommerleir, dreide seg om fire sentrale spørsmål:
- Hvordan kan anarkistisk solidaritet med samers kamp for autonomi se ut?
- Hvordan henger en anarkistisk holdning sammen med urfolks kamp og virkelighet?
- Hvordan kan vi holde dialogen i gang og uttrykke solidaritet utover de daglige symbolske gestene? Med andre ord: Hvordan kan vi bygge gjensidige relasjoner og bli medspillere?
- Hvordan kan vi håndtere konsekvensene av økt synlighet som samene kan oppleve som følge av vårt solidaritetsarbeid?
Det følgende er noen uferdige konklusjoner fra samtalene vi har hatt med hverandre og med samiske kamerater før, under og etter midtsommerleiren.
Anarkistisk solidaritet med samisk kamp for autonomi betyr for oss at vi ikke søker, og aldri har søkt, samtykke eller støtte fra et flertall av samene til våre handlinger og krav. Vi uttrykker solidaritet spesifikt med samisk motstand som har en klar antikolonial politikk, snarere enn protest som er assimilert inn i det norske statsapparatet og inn i den pacifiserte kulturen til Norges majoritetsbefolkning. Enhver politikk som er fullstendig kontrollert – og ofte finansiert – av kolonistaten, enten det er det samiske parlamentet eller protestkulturen fremmet av organisasjoner som Natur og Ungdom, uttrykker en assimileringspolitikk gjennom de koloniale teknologiene for («indirekte») styring eller NGO-komplekset. Vi dømmer ikke enkeltpersoner for å akseptere visse politiske kompromisser som en overlevelsesstrategi. Men vi motsetter oss den organiserte fremmingen av assimilert motstand, og uavhengig av hvordan vi vurderer dette, uttrykker vi vår solidaritet med autonom motstand. I likhet med de politiske diskusjonene blant samene på 1970- og 1980-tallet dukker debatter mellom reformistiske og antistatlige standpunkter opp igjen i Norge. Disse diskusjonene dukker opp igjen i urfolkskampen over hele verden, og har vært gjenstand for heftig debatt i de territoriene som er okkupert av Canada. Derfor er den politiske holdningen vi støtter blant våre samiske kamerater, en holdning som alltid har eksistert (og blitt aktivt undertrykt) blant samiske samfunn, og som fortjener oppmerksomhet og støtte i en tid med økende press på samiske territorier og tradisjonelle levemåter.
Vår anarkistiske holdning henger sammen med og er inspirert av urfolks kamper og virkeligheter i vår felles avvisning av sosialt og økologisk skadelige industrielle infrastrukturer, som gruver, kjemiske anlegg, energiinfrastrukturer og militære prosjekter. Utvinningsprosjekter hindrer dessuten urfolks og ikke-urfolks animistiske og/eller landbaserte verdenssyn og levemåter, der man lever i samspill med og utfyller miljøene våre i stedet for å utvinne fra og ødelegge dem. Når vi søker å omfavne og styrke slike verdenssyn og landbrukspraksiser, henger vår holdning sammen med og har felles grunnlag med urfolkskampene også i avvisningen av enhver (kolonial) stat og ødeleggende infrastruktur, samt de samfunnene den skaper.
For å holde samtalen om denne solidariteten i gang, og for å styrke våre bånd til samiske kamerater, ønsker vi å fokusere på å lære av hverandre her i Avgrunnsdalen og også dáza andre steder. I tillegg til å arrangere foredrag og workshops i skogen, har vi tenkt å ta opp spørsmålet om Norges (samt andre nordiske staters) pågående bosetterkolonialisme i Sápmi uansett hvor vi holder offentlige foredrag om Knus Krigsmaskinen!, og å fortsette å gjøre en antikolonial holdning til en vesentlig del av vår kamp. Vi har også som mål å fortsette å invitere samiske kamerater til samtaler og, ikke minst, å takke ja til invitasjoner nordover for å lære av hverandre. Gjennom dette arbeidet håper vi å dyrke relasjoner og nettverk som kan overleve kampen mot Chemring Nobel og blomstre også i fremtidige og fjerne kamper.
Vi erkjenner risikoene og de potensielle konsekvensene av vårt solidaritetsarbeid. Det er imidlertid en grunnleggende funksjon ved bosetterkolonien å møte motstand med økt vold, enten det skjer gjennom myndighetene (bøter, arrestasjoner, juling, overvåking) eller gjennom handlinger utført av enkeltbosettere. Vi forstår at det for mange, av frykt for konsekvenser, er en overlevelsesstrategi å unngå motstand, men det bidrar også til assimileringen av samene inn i den norske staten. Som dáza kan ikke vårt svar være å unngå å være ærlige om sammenhengen mellom norsk kolonialisme og kampene vi fører i sør, sentrum for det interne koloniprosjektet. Taushet ville ganske enkelt være samtykke. I stedet føler vi et ansvar for å finne måter vi kan forhindre eller dempe disse konsekvensene på. Vi streber etter å gi praktisk støtte til dem som utsettes for anti-samisk hat og vold, når vi kan. Men vi må også erkjenne at vi ofte ikke vil kunne gi praktisk støtte på grunn av avstand, økonomi og begrenset kapasitet som følge av vår kamp for å forsvare Avgrunnsdalen. Likevel er det å utdanne oss selv og våre med-dáza en avgjørende del av arbeidet med å forebygge hat, og det er det vi for tiden fokuserer på.
Til slutt, i tråd med tradisjonen om å avvise symbolpolitikk og falske relasjoner, er det som teller å organisere kampen og stoppe den nettverksbaserte og transnasjonale koloniale krigsmaskinen. Enten vi er norske eller samer, bør krig, militarisme og industriell ødeleggelse være noe vi kan bli enige om å bekjempe, og dermed danne et økosystem av kamp.
Alt det ovennevnte er forhåpentligvis nok til å forklare hvorfor «Knus Krigsmaskinen!» også må bety «knus kolonialisme!». Vi ser frem til å utdype disse samtalene, og inviterer deg til å delta på vår paneldiskusjon «Compost the Colony» 15. august 2026 kl. 18.00 hos Rosa Bøker i Oslo, sammen med Alexander Dunlap, Maja van der Velden og en samisk kamerat.
Knus Krigsmaskinen!
ČSV!
